Lars Tore er tilbake igjen. Det blir rotete og smulete, men det er fint at han er her igjen. Og det beste av alt: han er ikke på skolen idag, så vi sitter ved kjøkkenbordet og pyssler begge to. Og av og til kan man snike til seg en klem.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar